| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Innledning til Fru Inger til Østeraad, 1. versjon
ført i pennen av Asbjørn Aarseth
UTGIVELSE
Det var heller ikke lett å finne en forlegger som ville gi ut dette historiske dramaet. Ibsen forteller i brevet av 17. april 1857 at han har henvendt seg til Christian Tønsberg for å få det trykt, men med negativt resultat. Han ber Botten-Hansen hente manuskriptet hos Tønsberg, lese det og finne en forlegger som vil publisere det, «da det er mig i høi Grad magtpaaliggende at faa dette mit bedste Arbeide offentliggjort». Botten-Hansen foreslår at skuespillet kunne trykkes i det bladet han redigerte, Illustreret Nyhedsblad. I sitt svar 28. april aksepterer Ibsen forslaget, som han finner «ganske prægtigt», og stykket ble trykt i bladet slik han ønsket, med én akt om gangen mellom 31. mai og 23. august 1857, jf.
Tekstkritisk redegjørelse
. Uten å informere Ibsen valgte eieren av bladet, boktrykker Hans Jacob Jensen, å gjøre bruk av satsen til et særtrykk på dårlig avispapir i et par hundre eksemplarer, som skulle selges for hans egen regning i bokhandelen (HFL 3, 35). Særtrykket, som i heftet utgave kostet 30 skilling, forelå i november 1857 (Thuesen 1923, 13–14). Det er forsynt med tittelsiden: «Fru Inger til Østeraad. Historisk Drama i fem Akter af Henr. Ibsen. Christiania. Trykt og forlagt af H. J. Jensen. 1857». I den opprinnelige avisutgaven er personen Jens Bjelke omtalt som «svensk Befalingsmand». Dette er i særtrykket endret til «dansk Befalingsmand»
(Thuesen 1923, 10), jf.
Tekstkritisk redegjørelse
.
Etter at stykket var offentliggjort, skrev Botten-Hansen et innlegg i Illustreret Nyhedsblad, hvor han spurte om sceneinstruktøren for det danske teateret i Kristiania hadde vært i sin rett da han under de rådende fattige teaterforhold hadde avvist et slikt skuespill. Botten-Hansen betraktet refusjonen av Fru Inger til Østeraad som ledd i en strategi som bestod i «en særegen Lyst hos [Theatrets] danskfødte Leder til efter yderste Ævne at tilbagetrænge eller udelukke fra denne Scene de norske Forfatteres Produkter»
(Botten-Hansen 1857). Fra Borgaard kom det ikke noe svar på denne betraktningen.
MOTTAGELSE AV UTGAVEN
Etter råd fra anmelderen Clemens Petersen i en omtale av Fru Inger til Østeraad i den danske avisen Fædrelandet sendte Ibsen stykket til Det kongelige Theater i København. Teaterets sensor Carsten Hauch uttaler at stykket ikke er uten talent og oppfinnelse,
men det er tungt og temmelig klodset sammensat, Intriguen er fuld af Afskyeligheder og dertil paa mange Steder uklar idet mindste for den, der seer eller læser Stykket for første Gang. Desuden gaaer der en overordentlig bitter Følelse derigjennem mod de daværende danske Magthavere (Handlingen foregaar i Aaret 1528), der skildres som Norges Tyranner og Undertrykkere (Agerholm 1910–11, 276).
Konklusjonen var negativ.
